




Christiania Fusel & Blaagress ble nærmest startet på en fest hjemme hos Øystein Sunde, etter en kveld på Dolphins viseklubb i Oslo i februar 1968. Første seriøse øvelse skjedde noen få dager etter, 22. februar.
Det første året var besetningen slik:
Kari Svendsen (17) – banjo, tuba/baryton
Gerd Gudding (16) – fele
Anne Elisenberg (16) – fele, vaskebrett
Fredrik Wibe (22) – bass, vaskebaljebass
Kåre Schanche (20) – gitar
Øystein Sunde (21) – gitar, mandolin
Det var denne versjonen av Fusel som gjorde den første singelinnspillingen
«Det kjem nok betre tider» / «Mamma vi’kke ha» for Polydor på NorDisk-etiketten, katalog-nr. NOR-177. Sunde tegnet plateomslaget og salget sto i stil til katalognummeret.
I 1969 sluttet Kari Svendsen, og Anne Elisenberg begynte å spille banjo.
Så i 1970 kom militærtjenesten og kledde Kåre i kongens klær. Ny mann på gitar ble Wiggo Elisenberg, broren til Anne.
Samme år kom Øystein Sunde med sin første solo-plate, «1001 Fnatt», som ble en formidabel hit, både singelen «Jaktprat» og LP-platen.
Dette førte til endel forvirring hos publikum og arrangører. Man trodde at ved å booke Fusel & Blaagress på spillejobb, fikk man Øystein Sundes sanger på kjøpet. Det gjorde man jo ikke, og skuffelsen var noen ganger til å ta og føle på.
Så sluttet Gerd i 1971, og gruppa sto uten felespiller noen sekunder før Einar Mjølsnes gjorde sitt inntog i bandet med både hardingfele og flatfele.
Samtidig kom Sunde med en ny hit: «Det året det var så bratt», og Mikkel Aas hos Norsk Phonogram ba Fusel lage en LP-plate for selskapet.
De som gikk i studio for å lage denne plata i 1972 var:
Anne Elisenberg – banjo
Einar Mjølsnes – fele, hardingfele
Fredrik Wibe – bass, vaskebaljebass
Wiggo Elisenberg – gitar, klarinett, vaskebrett
Øystein Sunde – ak.gitar, el.gitar, dobro, steel guitar, mandolin
Skiva het «Som varmt hvetebrød i tørt gress» og ble utgitt på Philips-etiketten.
Den solgte til «sølv» til slutt, og Fusel fikk en hit med «Fanitullen».
Dette var første gang noen hadde kombinert hardingfele med el-gitar, el-bass og trommer. Senere fulgte Sigbjørn Bernhoft Osa opp denne trenden i samarbeid med gruppa Saft.
I etterkant av platesuksessen gjorde Fusel en liten sommerturné med Espen Rud på trommer og Øystein Ruud på gitar som vikar for Wiggo.
Etter dette har det ikke vært mer liv i gruppa, med unntak av diverse jubileumsforestillinger og Fusel-seminarer på Toten Hotell.
I 1993 ble LP-plata gitt ut på CD med bonus-sporet «Svigermor kommer!» («Company’s coming», norsk tekst fra -69/70 av Terje Mosnes).
Kåre Schanche sang låta og Gerd Gudding spilte fele, altså nesten den originale besetningen fra 1968.
Siden har vi hatt 40-årsjubileum med opptreden på Bluegrassfestivalen i Risør og Bjørhollia Turisthytte i Rondane, i tillegg til flere Fusel-seminarer på Toten Hotell.