Her står jeg i butikken og skal kjøpe no’ til mor.
Får lov å gå alene for nå er jeg blitt så stor.
Rekker nesten opp til disken med lappen hvor det står:
Fire melk og Dagbla’ for i går.
Hvis dem har,
og det håper jeg… for
Nå har jeg stått i elv’ og nitti timer her i kø,
og nå er jeg blitt så sulten at jeg holder på å dø
– på meg -.
Men hun som står bak disken kan’kke se meg her jeg står,
og alle som står bak meg, ja, de får
det de skal ha
og så betaler de og går.
Snakkes:
Og her for en veldig lang stund siden ble det helt tomt i butikken,
så da tenkte jeg; «Nå blir det nok min tur!»,
men da ble det mørkt, or’ntlig mørkt som om natten, så da sovnet jeg.
Og etter en veldig lang stund, så våknet jeg igjen
Og da var det lyst, så da begynte jeg å stå i kø igjen, jeg.
Og her står jeg nå. Det bare det at det er ingen som ser meg.
Kanskje jeg skulle prøve å spise litt, en liten banan kanskje?
Synges:
For hvis jeg bare spiser nok, så vokser jeg nok litt.
Sikkert åtte meter, for jeg er sulten som stakitt
Snakkes:
Jeg vet ikke or’ntlig hva sånn stakitt er for no’,
men så sulten er jeg helt sikkert!
Synges:
Og når jeg kommer hjem til mamma blir hun blid som bare det.
Jeg håper at jeg rekker det før lørdag klokka tre.
Jeg håper at jeg rekker det før lørdag klokka tre.
Snakkes:
For da har jeg ikke gått glipp av mer enn to lørdagsbarnetimer!
