Det var en dag i august i fjor
at bikkja fikk hetta og fulgte et spor
og kom ikke hjem før dagen etter
makaløst eksemplar av en engelsk setter,
fillebikkje. Dårlige ører, men ganske ålreit nese,
og lukter det pannekaker hjemme hos Sivertsen, så stikker’n dit.
Lang tur, kommer igjen året etter. Mager og tynn som en strikk.
Da bikkja kom hjem til frokost den dagen
var fatter’n yr og hadde sug i magen,
han satt der på trappa og pussa og sikla
på mauser’n og hagla og salongrifla.
«Fin børse, den mauser’n. Løpet er frå 1934,
gamle børser bommer mest», pleier fatter’n å si.
Så mutter’n fikk nok med å pakke sekken,
og sønnen i huset lå og bada i bekken,
men ble halt på land av en ergelig far:
«Ingen skal sluntre unna her i dag!» sa fatter’n,
«Ut på jakt, gutten min»
Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne, sprik med tærne, ut med knærne.
Så jeg fikk mauser’n og hagla og Krag’n
og sekk på ryggen og sekk på magen,
og så bar det til skogs i Guds frie natur
for å skyte på røy og tiur,
… eller en elg… eller en bærplukker…
«Fryseboksen skal fylles i år,» sa fatter’n.
Men snart var bikkja over alle hauger,
for oppe i åsen der gikk det no’n sauer,
så fatter’n og jeg gikk på egen hånd
og skøyt på alt det som om det rørte på seg.
«På egen hånd» er et pussig uttryk. Man går på egne ben.
«Der!!» skreik jeg, og pekte i krattet,
og fatter’n skvatt som ei støkt katte,
og ut av lomma i fritidsdressen
spratt det en 7.62 Smith & Wesson.
Det er Wesson som er Smiths venner.
«Rev,» sa fatter’n. «Sølvrev, det skinner a’n helt hit.
Får mange penger for det skinnet der».
Fatter’n har greie på skinn og sånt.
Skøyt i skinnegangen på T-banen her en dag. Alle takstene gikk opp med femti øre.
Med Mauser og hagle og Smith & Wesson
sneik’n seg frem på strømpelesten
like stille som «Ånden som går»,
da brølte’n ut: «Det er skuddår i år!!»
og så brente’n av.
Og lauvet drøss og torva sprute’
og det singla stygt i ei glassrute,
da var det vi oppdaga sølvreven vår.
«Det er jaggu meg den største jeg har skutt i år,»
sa fatter’n. Største sølvgrå folkevogn deluxe special
overdrive med doble Weber-forgassere og et grøftelys.
Og et reinsdyrhorn fra Finnmark på taket.
Fatter’n, han mista jaktlisensen,
nå ligger’n i trening på svenskegrensen
og ligger og skyter på svenskefaen
og vil ha igjen Jemtland og Herjedalen.
Hvorfor kan’kke Sverige gi tilbake Herjedalen
når Agathe Backer Grøndahlen?
Og jeg drar aldri på jakt no’ mer
jeg bare sitter og ler
og tenker på den store gangen
da fatter’n skøyt på folkevogna til lensmannen.
Nå har’n kjøpt seg Mazda.
