En trønderbonde på en trøndergård
var lei av å drive med trønderfår,
så nå tenkte’n «jeg trur jeg heller får
b’yne å mjølke kuer!»
Så han solgte sau og kjøpte kyr
og bygde fjøs og drenerte myr
og dyrka fôr til alle dyr
til det kom en mann fra staten.
Fra miljødepartementet, Statens forurensningstilsyn og Fremtiden i våre tenner, fjerde etasje
til høyre utafor Y-blokka i telt.
Han sa «Vi kan ikke lenger ha fis i fjøs,
og du få’kke lenger sleppe fisen løs,
og i henhold til regler fra EØS
må du slutte å fôre dyra
med gras. Og kraftfôr. Finn på no’ annet. Gi’n pannekaker, da kommer’em med én gang!»
Da mannen var gått satt bonden i en propp
i hekken på kyra, og da ble det stopp
og Dagros stod og blåste seg opp
og ble lett og fin i kroppen.
Bonden leide Dagros i bånd
som en unge med en helt ny heliumsballong,
og måtte tjene penger, for å si det sånn,
på å lage reklame for Stratos.
Sjokolade, full av små luftbobler. Ikke lukter de no’ godt heller, men det er godt for
fordøyelsen.
Alt gikk bra til dagen etter,
da kua ble skremt opp av en engelsk setter,
og snora glapp og proppen spratt
og Dagros b’ynte å skyte fart.
Ingen hørte no’ mer før en 737
som sku’ lande på Værnes måtte snu
fordi at ei diger Stjørdalsku
feis lavt over stripa.
Kanskje jeg tar meg en IPA? Ingenting å gå glipp a’.
Så her sitter jeg på Værnes i avgangshallen
og hygger meg med en liten kald en,
og gruer meg litt til aksellerasjonen
når Dagros skal fly meg til Gardermoen.
SK fjerten-null-ni. Dette er kaptein Jurtappen. Vi vil servere et lite måltid underveis, til
forrett: spenefettmarinert rømmekolle i pitabrød, til hovedrett: Jur i Gagarin. Velkommen
om bord i Melkeruta.
