Hun:
Jeg har aldri vært på fin restaurant
og spist gourmétmat med fransk aksent.
Tenk om hvalbiff og rødgrøt fikk greie seg selv,
og jeg fikk litt gravlaks og hummer i kveld.
Nei, hjem’brent og Nyco, det går jeg’kke på,
gi meg 1955 Chevraux.
Til forrett tar vi en Tricot, og snegler i hvit Curaçeau.
Tornado med løyrom eller husets Bidet,
Chateau Ridaux halvtørr og ørretklisje.
Jeg kan ikke dy meg for Vesttysk salat.
Ååå, jeg er så glad i mat.
Til hovedrett velger jeg kjøtt,
gjerne lam, men jeg er slett ikke nødt.
Biff Stroganoff medium eller godt stekt tartar,
eller sånn peppergreie som brenner, hvis atte dem har.
Og Pære Mignon til dessert, ikke sant,
og portvin til blir helt kurant.
Og så går vi hjem til meg,
arm i arm og her er jeg.
Så lager jeg Irish Coffee til hver
og tenner på peisen og vifter med tær.
Så runder vi av en fullkommen kveld
med dundyner og svensk Martell.
Han:
Og det eneste som kan ødelegge en ellers helt praktfull aften er:
Dårlig ånde og råtten promp,
kvalm og utilpass,
amorøs på trass,
kardialgi og gammal røyklukt,
rap og fjert og sure oppstøt!
