Å, du sier’u er så gla’ i meg
at du vil elske meg resten av mitt liv.
Du sier du er så sikker på
at du kan få meg i kjærka når du vil.
Men jeg har hørt
sånn prat før.
Hver eneste gang har resultatet vært
tårer og snørr.
Du veit, d’er grunn nok til at jeg
blir littegranne jentelei.
En dag jeg gikk i by’n og tusla
og var i ferd med å hoppe på en trikk,
da fikk jeg se deg med nesa klemt
mot ruta i en gullsmedbutikk.
Du stod der og telte
ringer og karat.
Så tok du en tur inn til ekspeditør’n
og sku’ «slå av en liten prat».
Å-å, du veit det er grunn nok til at jeg
blir aldri så lite jentelei.
Da blir jeg
jentelei.
Jentelei.
Sånt er grunn nok til at
jeg blir jentelei.
Men når den dagen endelig kommer
at jeg vil gifte meg og slå meg ned,
da veit jeg hvem jeg ringer til –
da veit jeg hvem jeg vil slå meg ned med.
Men inntil da, så sier jeg
«Hei på deg!»
For akkurat nå er jeg litt jentelei.
Bare littegranne jentelei.
Å, bare littegranne jentelei.
