Jeg har seilt fra Hong Kong til Lillestrøm,
jeg har seilt fra Rangoon til Moskva.
Jeg har seilt fra Kapp Horn til Kapp Rifol,
fra Kapp Sag til Kapp Tein om bord
Jag har bodd vid en landsväg så stor og så blå,
men i forgårs så mønstra jeg av.
Så jeg dro til Martin Olsen for å kjøpe seng,
og kan du gjette hva jeg hadde med meg hjem,
jo da, en stor vannseng!
Er så godt å ha når man vil ha det bra og ikke kan fordra og ligge uti telt.
Jeg fikk plastikkpåse til å fylle opp,
jeg fikk ei treramme til å støtte’n opp med.
Oi, oi, på bøljan den blå!
Jeg fikk ei termoplate til å varme’n opp,
som hadde termostat som kunne stoppe’n opp når det ble varmt nok.
Oi, oi, la bramseilet stå!
Så jeg satte’n inn med olj’ og terpentin
som alle skuter skal for det sa faren min.
Oi, oi, i vind og i vest!
Og jeg fylte’n opp med vann fra Hvervenbukta
så jeg slapp å glemme åssen sjøvann lukta,
for jeg er en gammel sjømann.
Må’kke tro han er så mye bedre’nn folk med fire ukers sommerferie.
Jøssameg, ja det var no’ til seng,
det var omtrent som om jeg var til sjøs igjen.
Oi, oi, i master og rær!
Det skvulpa hit og dit og her og der, jeg sa:
«Så godt det er,» men kjerringa ble bare sær.
Oi, oi, kast lens, kjære Jens!
Så jeg ankra opp og sa: «Jeg skjønner du vil av,
men det du trenger mest er kanskje en sengehest.»
Oi, oi, kast trossa i øst og vest!
Så jeg rigga til ei lita flytebrygge
og tenkte: «Endelig, nå er vi nokså trygge!»
Men det sku’ jeg aldri ha tenkt.
Jeg sa til a: «Det er så mye rart som skjer, og detta skal vi jaggu prøve mer!»
For kjerringa hu skreik: «Senga, den ska’ vekk!»
Så gikk’a bort og satt’ opp gjennomtrekk.
Oi, oi, flau orkan fra sydvest!
Da bølja det så fælt at jeg fikk senestrekk,
og plutselig så sprang madrassen lekk.
Oi, oi, Kapp det gode håp!
To tusen liter vann er ganske mye vann
når én stor å blir mange bekker små.
Oi, oi, se forsikringens Jens!
Så med kjellerboden full av Hvervenbukta
skal nok kjerringa få lære sjøvannlukta,
og i mårra så mønstrer jeg på, hei og hå!
Ja, i mårra så mønstrer jeg på. Hei hå! 19
