Nå er klokka kvart på og jeg finner ikke pass,
ikke nøkler og penger.
Hvis vi ikke reiser nå, går ferien rett i dass,
vi kan’kke vente stort lenger.
Jeg går her og snøfter og finkjemmer grøfter
som en grevling i kveldssol.
Gud veit hvor alt blir av, jeg er like forvirra
som en fjert i en kurvstol.
Jeg har lagt det på et lurt sted,
lagt det på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noah:
Jeg skaffer meg to av alt så jeg kan miste én.
Sølvtøyet vårt har jeg gjemt så godt at ingen
tjuv skal få stjælt det.
Men to konf’masjoner med plastikkbestikk,
det var mer enn vi hælte.
Det er først når alt er for seint at du finner igjen
det du har savna.
Det er først når Falken har brutt seg inn i kåken din at du ser hvor
nøkkel’n din har havna.
Jeg har lagt den på et lurt sted,
lagt den på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noah:
Jeg går og kjøper to av alt så jeg kan miste én.
Stikk:
Og alle bag’er og jakker og sekker og frakker
er fulle av glidelås- og borrelåslommer.
Og alt for ofte blir de båret på loftet,
så ingen veit lenger hva de lommene rommer.
Den som leter han finner noe ganske annet
enn det som er borte.
Akka bakka borte!
Kan det tenkes at den som ikke la det på plass
var nettopp den som sku’ gjort det?
Jakkajakkahjorte!
«Den som gjemmer, han har,» sa min gamle far,
men hvor i huleste er det?
I de huleste trærne!
Jeg har lett i to timer etter nøkkel’n og kona sier:
«Er det den her’e?»
Jeg har lagt den på et lurt sted,
lagt den på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noah:
Jeg går og kjøper to av alt så jeg kan miste én.
Nå gjør jeg som Noah:
Jeg skaffer meg to av alt så jeg kan miste én.
