Jeg ble kasta ut i pinsen fra en leilighet på Sinsen
av hu som fløtta hjem til meg i mars.
Det var jeg som bodde der, men hu som skodde seg
på det, så nå bor jeg hjem’ hos Lars.
Jeg synes hu var grei før ’a fløtta hjem til meg,
men så bodd’a fire netter bort’ hos Petter.
Så nå bor han hjem’ hos Tor på en hybel hjem’ hos mor,
så nå tar jeg bagen min og flytter etter.
Det er’kke lett å være skilt og litt på hugget
når du hverken skjønner bæra eller dugget.
Jeg har fridd til min fraskilte kone og fått «Nei».
Hu trudde bare jeg var ut’ etter penga mine så derfor synger jeg.
Jeg har en bag full av skittentøy som passer til en middels høy
jente som ligner deg,
Jeg har tannbørsten til Dorthe og litt Paralgin Forte,
men ingen av dem trenger jeg.
Jeg ha’kke et eneste møbel, men du har en pøbel
av en advokat som ringer hele da’n.
Han er vel redd for honoraret, men ingen fare, bare
gi meg fiskestanga mi, så gir jeg fa’n.
For nå er begeret nådd, nå er vi langt nok utpå.
Dette her må det bli mer og mer slutt på.
Når kassadamen smiler og spør meg «Åssen går’e?»
Da svarer jeg «Jo, mange takk, jeg har til salt i såret.»
Jeg har to skilte barnebarn som sitter bortved minibaren,
og begge er’em eldre enn meg.
For hu som kasta meg på dør hadde vært gift før
og fått fem unger før ’a gikk lei.
Så det er mine barn og dine barn og hans barn og hennes barn
og ennå fire til jeg har på tunga.
Og for å unngå noe kluss har jeg 40-seters buss
når jeg skal ut på byen og hente unga.
Det er’kke lett å være skilt og litt på hugget
når du hverken skjønner bæra eller dugget.
Jeg sitter her aleine og synger triste viser,
men jeg har hørt at det fins håp, så lenge liket fiser!
Alternativ versjon fra «Så hatten passer» (NRK, 1997)
Jeg har en leilighet på Frogner med ei bukse full av donger
som jeg gjerne skull’ha ettersendt.
For hu som bodde hjem’hos meg har takka pent for seg,
og nå har jeg fløtta hjem igjen til Bent.
Først bodd’a hjem’ hos meg, og så bodd’a hjem’ hos deg,
men så bodd’a fire netter bort’ hos Petter.
Så nå bor han hjem’ hos Tor på en hybel hjem’ hos mor,
så nå tar jeg bagen min og flytter etter.
Det er’kke lett å være skilt og litt på hugget
når du hverken skjønner bæra eller dugget.
Jeg har fridd til min fraskilte kone og fått «Nei».
Hu trudde bare jeg var ut’ etter penga mine, så derfor synger jeg.
Jeg har en bag full av skittentøy som passer til en middels høy
jente som ligner deg,
Jeg har tannbørsten til Dorthe og litt Paralgin Forte,
men ingen av dem trenger jeg.
Jeg har et par damesko jeg fant igjen på herredo,
og lurer på åssen de kom dit inn.
Og på BBB-reolen skinner nå solen
på en kjempevond hvitvin.
Ja, nå er begeret nådd, nå er vi langt nok utpå.
Dette her må det bli mer og mer slutt på.
Når kassadamen smiler og spør meg «Åssen går’e?»
Da svarer jeg «Jo, mange takk, jeg har til salt i såret.»
Jeg har et pikebarn i Skien som har gifta seg med smeden
og tatt skjeen i en annen hånd.
Så kan du bruke det hu eier, har etterlatt og greier,
så kan vi jo si det sånn.
Og vil du bli litt lenger enn til butikken stenger,
så blir jeg ikke stiv av skrekk lenger.
Men vil du fløtte hjem til meg, ja, da fløtter jeg til deg
med fire gamle biler og et trekkspell. 60
Ja, fløtter du hjem til meg, så fløtter jeg til deg
med fire gamle biler og et trekkspell!
