Hest er best som pålegg

Jeg har vondt for å motstå en utfordring,
jeg tar’n på strak arm som ingenting
bar’ jeg slepper å hoppe fra en flymaskin
eller stramme opp fjæra i en rullgardin.
Og jeg har alltid hørt at riding er sunt,
jaffal ser’e sånn ut på Norge Rundt,
så da sjansen bød seg en sommerda’, da svarte Sunde JA!

Jeg stilte opp ved stallen, klar til kamp
og ble møtt av en gamp som var slapp som en svamp
med buken i bakken som en bever.
Jeg spurte: «Er’e helt sikkert at’n lever?»
Men da vrengte’n overleppa langt opp på ævva
med tanngard som begynte langt bak i ræva
kom’n imot meg ute etter blod,
omtrent som i Alien 2.

Hest er best som pålegg,
like bra som Mackøl og måsegg.
Livsfarlig foran og livsfarlig bak
og like lett å styre som et oljeflak.
Hest er best på maten,
sånn midt i mellom osten og salaten.
500 kilo muskler og bein
med hjerne som en plommestein.

Så ga dem gampen en to-tre rapp,
og jeg fikk utlevert ei gardintrapp.
Jeg klatra opp på skjelvende bein,
og så var jeg plutselig Morgan Kane.
Jeg smatta og hyppa og spente og slo,
men øket sto stille som ei hengebro
til det kom en tilfeldig dame forbi
som slo opp en paraply.

Hesten skvatt som en nysprengt torsk
og knegga vilt på dyrisk og norsk,
og før et nanosekund var omme,
så var jeg på vei mot verdensrommet.
Mens hesten forsvant i solnedgangen,
det var ikke en kjeft som greide å fange’n,
folk måtte ha med både visum og pass
for å hente’n tilbake på plass.

Hest er best som pålegg,
like bra som Mackøl og måsegg.
Den biter foran og driter bak,
og er like lett å styre som et oljeflak.
Hest er best på maten,
sånn midt i mellom osten og salaten.
500 kilo døla kjøtt
med hjerne som ei lita nøtt.

Så her sitter jeg og humrer og ler,
for den hesten har ingen sett no’ mer,
men jeg har hørt at’n traver rundt inni byen
og prøver å få vært med i Sportsrevyen.
Og ridesenteret må nok snu på skillingen,
for hesten har gjemt seg på Høstutstillingen,
og der har’n spist opp en installasjon
til nesten en kvart million.

Hest er best som pålegg,
like bra som Mackøl og måsegg.
Livsfarlig bak og livsfarlig foran,
jeg har sett folk ri, jeg vet at det går an.
Hest er best på midten,
sånn midt i mellom kjeften og dritten.
500 kilo dølakjøtt
med hjerne som ei lita nøtt.

Utgivelsesår: 2005

Medvirkende
StudioFagerborg studio
ProdusentØystein Sunde
TeknikerPer Sveinson
KontrabassKnerten Kamfjord
DobroKnut Hem
MandolinStein Bull-Hansen
BanjoTerje Kinn
KorKari Iveland og Anita Skorgan
El-gitarØystein Sunde