Han har nakke som en okse, tenner som en tiger.
Hjernen er for liten, og kjeften er for diger.
Han er blanding av amstaff og pitbull og ulv,
og markerer sitt revir på ditt stuegulv,
og heter Tass.
Eier’n sier Tass er snill som et lam,
ingen har sånn kontroll på bikkja si som han.
Det er’kke tal’ om å ha han i bånd.
Vil han ha bikkja til seg, plystrer’n bare sånn: «huiiiiit»
Da kommer Tass.
Han er et våpen med egne meninger,
han er’kke medlem av noen foreninger,
men han er med på de verste treninger,
og heter Tass.
Tass er stabil som en usikra granat.
Kjeften på’n ser ut som han aldri har fått mat.
Halen er kappa av helt inntil rota,
så du kan’kke se’n logre, det får’u bare godta,
sånn er Tass.
Blir Tass lei av maten, blir’n liggende å tute.
Da er det helt tydelig at Tass vil spise ute.
Og ute leker Pål på sin yndlingslekeplass.
Han er snart fem, men det er barnemat
for Tass.
Han er et våpen med egne meninger,
han er’kke medlem av noen foreninger,
men han er med på bisarre treninger,
og heter Tass.
Og så blir det ramaskrik som det lukter svidd a’,
fra Redaksjon EN til langt ut på vidda.
Og Tabloid og Standpunkt med Nansen og Johansen,
og Holmgang og Brennpunkt er også med i dansen
rundt Tass.
Og alle sosionomene og alle de med spes.ped.,
de ber foreldrene: Vær så snill og stress ned.
For eier’n er’e synd på og en hobby skal man ha.
Så får det heller gå med en unge nå og da,
d’er bra for Tass.
